tirsdag 24. mai 2011

Ei lita tulle og en rufsekrabat

Det var noen som sa at menneskets beste venn har fire bein og heter sofa. Jeg sier absolutt ikke at sofaen ikke er god, men for meg heter menneskets beste venn klisjeaktig nok hund. Ja, jeg elsker hunder. De er noen herlige skapninger med en fantastisk evne til å få oss mennesker i godt humør. Uansett hvor lenge man har vært borte, ti minutter i butikken eller åtte timer på jobb, er de alltid like glad og logrende over å se deg. Får de mat, kos, kjærlighet og tur hver dag, har de det som plommen i egget. Jeg er så heldig å ha en sånn liten skjønnas i livet mitt. Tulla mi minner meg på en del viktige ting hver gang jeg har henne. (Hun er en "skilsmissehund" og har det fint med det) Jeg tror mange mennesker kan lære litt av de firbeinte. (Og da mener jeg ikke sofaene). Lære litt om å sette pris på de små tingene i hverdagen, og glede seg over de. Ta livet som det kommer, og nyte hvert minutt.


 Lille tulla mi, Phoebe



 Besøk av en liten rufsekrabat