torsdag 10. mars 2011

120 kg lettere

Jeg vet ikke om det har gått skikkelig opp for meg enda, men jeg er da ferdig med medikamentregningseksamen, og jeg NAILA den!! Jeg vet det kanskje ikke høres så stort ut for dere, but here's the thing. For det første, det er sånn cirka ti år siden jeg hadde matte sist. For det andre, jeg har aldri håndtert medisiner før (annet enn en paracet i ny og ne), og ante ikke hva stamløsning og infusjonsvæske var. Og til de som trodde det var lett å cruise seg igjennom; det er det ikke! -Helt til man knekker koden. Man er helt avhengig av å knekke den koden. Den forbanna koden! For meg var det slik at koden var umulig å knekke før jeg hadde vært ute i praksis. Selvfølgelig hadde vi eksamen i medikamentregning FØR praksis. Ganske logisk egentlig. Da er man i følge norsk lov skikket til å håndtere medisiner. Men det var altså ikke jeg. Jeg var den som måtte rekke opp hånda på møtet med kvalitetssjefen. "Jeg ha'kke bestått nei, hadde to feil på det første forsøket". Det var i oktober. Det vil si at jeg bare har gruet meg i nesten et halvt år til neste forsøk, som var i går.

Dagen før satt jeg og "koste" meg med gamle øvingsoppgaver som læreren hadde lagt ut på Itslearning. Jeg brukte opp en hel skriveblokk på de. Etter åtte timer med regning og gjennomgått fasit var det julaften og sommerferie i Kragerø på samme tid. JEG HADDE KNEKT KODEN!! Dette førte til en enorm selvtillit og en trang til å vise hele verden at dette fikser jeg. Eller?

Eksamensdag. Rikke på plass på første rad. Kalkis, kaffe, rundstykke til halv pris fra i går, og nerver. Rett foran meg sitter en dame i syttiårene og strikker. Lyden av strikkepinnene som gnir seg mot hverandre, en medstudent som kremter, og en annen som blar om arket sitt. Dette er nok til at fokuset og tankene sklir vekk fra oppgaven på arket, og over til konsekvensene stryk på denne testen har. I henhold til skolens regler er dette mitt tredje forsøk, for jeg var syk på mitt andre. Jeg kan søke om et fjerde forsøk, men det er ikke alltid lærerne er like velvillige har jeg hørt. Et alternativ er å gå andre skoleår om igjen. HELL NO! Dette er vinn eller forsvinn tenker jeg. Jeg er 28, og har helt andre ting å drive med enn å gå et skoleår om igjen. Jeg skal jo ta PT-utdanning på Bali, finne drømmemannen og drømmehuset, få bolle i ovnen når jeg er sånn ca trettièn, jeg og søsteren min skal gå gravid sammen, hun skal sikkert ha sin nr to om ca tre år, og.... Hjertet dunker. Skuldrene sniker seg opp mot ørene. Det autonome sympatiske nervesystemet er ikke fullt så sympatisk lenger, og jeg prøver å bruke pusten slik jeg har lært i yogatimene.

Etter en god stund har jeg regnet alle stykkene to ganger, fått samme svar, og sjekket at svarene henger på greip. Ingen døgndoser på flere titalls tabletter, eller litervis med injeksjoner. Jeg leverer oppgaven til dama med strikkepinnene. Hun tar den med seg og går ut. Under disse testene er det slik at man må sitte å vente til læreren har sjekket svarene, så får man tilbake en gul lapp med enten "godkjent", eller "ikke godkjent". For å kvalifisere seg til godkjent må man ha alt rett. Ja, du hørte riktig. En matteprøve, med alt rett. Har man èn feil, får man tilbake prøven, og dermed også muligheten til å finne den ene feilen. Det er det visst ikke mange som klarer.

Hjertet dunker så hardt at det er i ferd med å sprenge seg ut igjennom brystkassen, og idet døren åpner seg har jeg lyst til å hoppe opp og dra lappen ut av fingrene til eksamensvakten. Men hun hadde ingen lapp med seg.. Hun hadde derimot hele testen. ÈN feil!!

Etter en halvtime med hjertebank og nok en dobbeltsjekk fant jeg den ene pittelille feilen. Den ene lille feilen som ble til riktig svar, var helt avgjørende for min fremtid som vernepleier.

lørdag 5. mars 2011

Om det er en der oppe, give me strength!

Det er helg. Ikke jobbehelg, men frihelg. De deilige annenhver helgene man kan gå på kafê i byen, stikke en tur opp i Sirdalen eller ut på Jæren, ta livet helt med ro, og eventuelt feire flinkisuka med en tur ut på byen. Denne helga skinner jo sola også, og Norge har tatt både gull og sølv, så det er gode forutsetninger tilstede for å ha en super helg. Eller??

Lommeboka er tom og flaskene er panta. Oppgaven i atferdsanalyse og gruppeoppgaven i relasjonskompetanse, veiledning og kommunikasjon ligger foran meg og skriker etter å bli gjort. 396 ord på den ene er unnagjort. Resten må jeg gjøre i løpet av helga, for på mandag starter vi med ny gruppeoppgave om forskningartikler. På onsdag har jeg mitt andre forsøk i medikamentregning. For de som ikke er kjent med denne, er det en test hvor man må ha 100% riktig for å få godkjent. En liten desimalfeil eller feil tastetrykk på kalkisen kan få katastrofale følger. Det er ikke stress å tenke på i det hele tatt.