Det skjer når du minst venter det

Da har jeg åpenbart hatt et par måneders pause i blogginga. Men jeg har mine grunner. Gode grunner også faktisk, om jeg må få si det selv. Jeg har nemlig hatt ferie, OG blitt forelska, på en gang. Ha, hvem skulle trudd det? Det skjer når du minst venter det. En nydelig gresk øy, sommer, sol, nye opplevelser, champagne i glasset og verdens beste reisekamerat. Jeg falt og stupte med ræva først, for å si det sånn.

Allow me to introduce you to Håvardo Sirkus Dybendildo!

Eller Tiger'n da, som jeg liker å kalle'n. Jeg tror han liker det bedre enn "Pus"...

Men anyways da, så er jeg ikke et singelt rotehåve lenger, bare for å ha sagt det. Nå går det i øving på å være en best mulig fremtidig husmor, kone og svigermors drøm. Det overordnede målet blir jo selvfølgelig å sørge for at typen min har best mulig livskvalitet (jfr. vernepleierens arbeidsmodell) ;)

En fredagskveld i Rikkes liv

De fleste ville vel anta at jeg er ute å sjangler i Stavangers brosteinbelagte gater. En desperat singel student på jakt etter lykken. Men neida, denna jenta sitter hjemme etter endt kveldsvakt på bofellesskapet hun jobber. Ettersom hun skal på'n igjen i morgen sånn cirka fryktelig tidlig, er det nok det beste for alle parter. Men det er da ikke verdens undergang å ikke kunne være med på morroa. I Theodor Dahls gate er stearinlysa tent, Spotifyen spiller undertegnedes favorittmusikk som perler på en snor, fredagspilsen er kald, og jeg filosoferer litt over nåtid og fremtid ;)

En liste over ting jeg vil gjøre i fremtiden:
- Joine et kor
- Ta gitarkurs (Jeg kommer ikke lenger med "hjemmeklunkinga")
- Kjøpe leilighet (Etter Asiaturen)
- Selge bilen og kjøpe en orange eller grønn vespa
- Bli med på Zumba og lære å riste på puppene
- Kjøpe fjellski og joine toppturer
- Sykle fra Stavanger til Telemark
- Få meg ordentlig turklær så jeg slipper å få "lattebaben" som kallenavn på neste tur

Sånn, nå er det out there.

Ideer i natten

Klokka er snart tre, tre på natta. Det begynner å bli lyst ute, litt sånn koselig skumring, som ser ut til å bringe med seg en morgen med sol. Nå er ikke jeg noen fan av å klage, men det har ikke akkurat vært rikelig med sol på denne kanten av landet så langt i sommer. Kanskje like greit, for denne skrotten har ligget rett ut på sofaen de siste tre ukene. Tre uker fylt med hosting, harking, pustevansker og feber. Antakelig virus på flimmerhårene i lungene, sa legen. Ingenting å gjøre med det, bare slappe av og ta det med ro. Så skrotten gjorde det. I TRE uker. Kan du tenke deg noe kjedeligere? I en stressende hverdag med krav om å prestere 100 % både på skole og på jobb, kan tre uker på sofaen være en fristende tanke, men gud bedre så kjedelig når man først MÅ.

Tre uker er jo ganske lenge. Når man ikke har energi til å løfte lillefingeren engang, føles det enda lenger. Man trenger rett og slett litt forskjellige ting å fylle dagene med. Ikke strikker jeg, ikke syr jeg, og ikke hekler jeg. Hva gjør man da? Jo, man går å kjøper seg et par serier på Platekompaniet. Etter tre episoder med Mad Men blir man ganske lei. Da er det fint å kunne sette på Greys en stund. Etter x antall episoder med Greys blir man utrolig nok litt lei det og. Jeg måtte finne andre ting enn TV'en å fylle dagene med. Etter et tips fra min nye og veldig så likandes roomie Ingrid, har jeg fått meg en ny hobby; bilderedigering! Fotonerd har jeg alltid vært, men redigering har jeg aldri hatt tålmodighet til. Nå har stort sett hele disken fått seg en overhaling, og en av mine beste venninners bryllypsbilder har om mulig blitt enda vakrere. Jeg har også fått forberedt meg stort teoretisk til praksis 3. Det siste er faktisk helt sant :) Skrotten fikk karret seg de cirka 200 meterene fra parkeringen til biblioteket uten å omkomme av pustebesvær på veien. Med seg hjem: en stor pose med litteratur om psykiatri. Også med seg hjem: Brownie, Oreokake og blåbærsmoothie fra Deli DeLuca. Det var den dagen jeg holdt på å kræsje fordi jeg "måtte" spise det ene kakestykket i bilen...

Med energi tilbake i skrotten kommer ideene og planene for fremtiden også. Andre år av vernepleiestudiet er historie, og planen for praksis og bacheloroppgave tredje året er klart. Dette skal feires. Og det skal feires våren 2012. Og hva er vel bedre enn å feire med en laaaaaaaaang lang reise? Backpacking i Asia under planlegging :D

Ei lita tulle og en rufsekrabat

Det var noen som sa at menneskets beste venn har fire bein og heter sofa. Jeg sier absolutt ikke at sofaen ikke er god, men for meg heter menneskets beste venn klisjeaktig nok hund. Ja, jeg elsker hunder. De er noen herlige skapninger med en fantastisk evne til å få oss mennesker i godt humør. Uansett hvor lenge man har vært borte, ti minutter i butikken eller åtte timer på jobb, er de alltid like glad og logrende over å se deg. Får de mat, kos, kjærlighet og tur hver dag, har de det som plommen i egget. Jeg er så heldig å ha en sånn liten skjønnas i livet mitt. Tulla mi minner meg på en del viktige ting hver gang jeg har henne. (Hun er en "skilsmissehund" og har det fint med det) Jeg tror mange mennesker kan lære litt av de firbeinte. (Og da mener jeg ikke sofaene). Lære litt om å sette pris på de små tingene i hverdagen, og glede seg over de. Ta livet som det kommer, og nyte hvert minutt.

 Lille tulla mi, Phoebe

 Besøk av en liten rufsekrabat

Vondt i leseviljen

Eksamen i Atferdsanalyse og pedagogikk om fem dager. Det er lørdag, strålende sol og vårvær, og klokka er seks. Jeg sitter inne etter endt dagvakt på bofellesskapet for utviklingshemmede der jeg jobber. Planen var jo at jeg skulle lese nå, og helst at jeg hadde begynt for tre timer siden. Hadde jeg vært skikkelig flink hadde jeg tatt en løpetur før lesingen også. Men jeg måtte sjekke ut moteshowet på Madlatorget på veien hjem, lage middag av ingredienser jeg ikke hadde, sitte en halvtime i telefonen, og sjekke facebook i en times tid. Bøkene ligger der de, men jeg har ennå ikke lest en hel setning. Jeg må jo skaffe meg kjole til bryllypet til Hildis, fikse neglene mine, og blogge litt om hvor lite jeg har lest, så selvfølgelig har ikke jeg tid til å lese!

Piaget og Vygotzzzzzzzzzzzzkij..............

Gourmet i hverdagen

Nå sitter jeg og gumler i meg dagens middag etter noen intensive timer på skolebenken. Tre sjalottløk som hadde litt mugg utenpå men jeg tok sjansen, siste gulrota og en champignon jeg hadde rasjonert til i dag, noen poteter, og restene av en boks dolmio. Litt pizzaost på toppen, og voila! Utrolig hvor kreativ man blir av å ha lite.

Og tusen millioner takk til Kiwi, som hver helg har dette fantastiske tilbudet på et utvalgt kjøttprodukt. I dag tok jeg med en ekstra godbit i røra mi, nemlig kyllingfilet til 16,90 fra Kiwi som lå der alene i fryser'n. Hurra for Kiwi!

Dette er ikke ment som en utveksling av spennende oppskrifter, men heller som en påminnelse om at man kan klare seg lenge på lite, bare man har en god dose positivitet, humor, og kreativitet. Så hjelper det selvfølgelig at man er en menneskelig søplekasse og så langt i fra kresen som man kan få blitt. Jeg har ihvertfall planer om å klare meg med mine tretti kroner på konto, og halvtomme kjøleskap frem til lønna kommer den tolvte. Som vanlig har jeg tomflaskene klar i bagasjerommet ;)

Bare for å illustrere, her er er roomien min sitt matskap..

Og her er mitt...

 Bestående for det meste av te og bikkjemat.

Godt jeg har boil in bag nok til to uker... Robinson neste!

120 kg lettere

Jeg vet ikke om det har gått skikkelig opp for meg enda, men jeg er da ferdig med medikamentregningseksamen, og jeg NAILA den!! Jeg vet det kanskje ikke høres så stort ut for dere, but here's the thing. For det første, det er sånn cirka ti år siden jeg hadde matte sist. For det andre, jeg har aldri håndtert medisiner før (annet enn en paracet i ny og ne), og ante ikke hva stamløsning og infusjonsvæske var. Og til de som trodde det var lett å cruise seg igjennom; det er det ikke! -Helt til man knekker koden. Man er helt avhengig av å knekke den koden. Den forbanna koden! For meg var det slik at koden var umulig å knekke før jeg hadde vært ute i praksis. Selvfølgelig hadde vi eksamen i medikamentregning FØR praksis. Ganske logisk egentlig. Da er man i følge norsk lov skikket til å håndtere medisiner. Men det var altså ikke jeg. Jeg var den som måtte rekke opp hånda på møtet med kvalitetssjefen. "Jeg ha'kke bestått nei, hadde to feil på det første forsøket". Det var i oktober. Det vil si at jeg bare har gruet meg i nesten et halvt år til neste forsøk, som var i går.

Dagen før satt jeg og "koste" meg med gamle øvingsoppgaver som læreren hadde lagt ut på Itslearning. Jeg brukte opp en hel skriveblokk på de. Etter åtte timer med regning og gjennomgått fasit var det julaften og sommerferie i Kragerø på samme tid. JEG HADDE KNEKT KODEN!! Dette førte til en enorm selvtillit og en trang til å vise hele verden at dette fikser jeg. Eller?

Eksamensdag. Rikke på plass på første rad. Kalkis, kaffe, rundstykke til halv pris fra i går, og nerver. Rett foran meg sitter en dame i syttiårene og strikker. Lyden av strikkepinnene som gnir seg mot hverandre, en medstudent som kremter, og en annen som blar om arket sitt. Dette er nok til at fokuset og tankene sklir vekk fra oppgaven på arket, og over til konsekvensene stryk på denne testen har. I henhold til skolens regler er dette mitt tredje forsøk, for jeg var syk på mitt andre. Jeg kan søke om et fjerde forsøk, men det er ikke alltid lærerne er like velvillige har jeg hørt. Et alternativ er å gå andre skoleår om igjen. HELL NO! Dette er vinn eller forsvinn tenker jeg. Jeg er 28, og har helt andre ting å drive med enn å gå et skoleår om igjen. Jeg skal jo ta PT-utdanning på Bali, finne drømmemannen og drømmehuset, få bolle i ovnen når jeg er sånn ca trettièn, jeg og søsteren min skal gå gravid sammen, hun skal sikkert ha sin nr to om ca tre år, og.... Hjertet dunker. Skuldrene sniker seg opp mot ørene. Det autonome sympatiske nervesystemet er ikke fullt så sympatisk lenger, og jeg prøver å bruke pusten slik jeg har lært i yogatimene.

Etter en god stund har jeg regnet alle stykkene to ganger, fått samme svar, og sjekket at svarene henger på greip. Ingen døgndoser på flere titalls tabletter, eller litervis med injeksjoner. Jeg leverer oppgaven til dama med strikkepinnene. Hun tar den med seg og går ut. Under disse testene er det slik at man må sitte å vente til læreren har sjekket svarene, så får man tilbake en gul lapp med enten "godkjent", eller "ikke godkjent". For å kvalifisere seg til godkjent må man ha alt rett. Ja, du hørte riktig. En matteprøve, med alt rett. Har man èn feil, får man tilbake prøven, og dermed også muligheten til å finne den ene feilen. Det er det visst ikke mange som klarer.

Hjertet dunker så hardt at det er i ferd med å sprenge seg ut igjennom brystkassen, og idet døren åpner seg har jeg lyst til å hoppe opp og dra lappen ut av fingrene til eksamensvakten. Men hun hadde ingen lapp med seg.. Hun hadde derimot hele testen. ÈN feil!!

Etter en halvtime med hjertebank og nok en dobbeltsjekk fant jeg den ene pittelille feilen. Den ene lille feilen som ble til riktig svar, var helt avgjørende for min fremtid som vernepleier.

Om det er en der oppe, give me strength!

Det er helg. Ikke jobbehelg, men frihelg. De deilige annenhver helgene man kan gå på kafê i byen, stikke en tur opp i Sirdalen eller ut på Jæren, ta livet helt med ro, og eventuelt feire flinkisuka med en tur ut på byen. Denne helga skinner jo sola også, og Norge har tatt både gull og sølv, så det er gode forutsetninger tilstede for å ha en super helg. Eller??

Lommeboka er tom og flaskene er panta. Oppgaven i atferdsanalyse og gruppeoppgaven i relasjonskompetanse, veiledning og kommunikasjon ligger foran meg og skriker etter å bli gjort. 396 ord på den ene er unnagjort. Resten må jeg gjøre i løpet av helga, for på mandag starter vi med ny gruppeoppgave om forskningartikler. På onsdag har jeg mitt andre forsøk i medikamentregning. For de som ikke er kjent med denne, er det en test hvor man må ha 100% riktig for å få godkjent. En liten desimalfeil eller feil tastetrykk på kalkisen kan få katastrofale følger. Det er ikke stress å tenke på i det hele tatt.

Nam nam!

Jeg datt forresten innom en gård på Jæren en dag. Store skilt med reklame om økologiske grønnsaker og saft styrte meg rett ut av veien og inn på gårdstunet. Her var det hjemmelaget saft og syltetøy, grønnsaker, egg, ved og masse annet som jeg følte jeg trengte denne søndagen. Hadde jeg hatt tid skulle jeg selvfølgelig brygget saften, laget syltetøyet og ruget eggene selv, som så mange andre flinke 28-åringer gjør. Men ekstra tid til overs har ikke denne jenta, så her kjøpes det. Thumbs up til denne gården!

Solbærsaft, honning, blåbærsyltetøy og helt nydelig plommesyltetøy

Et sånt brett med egg kostet 25 kr!

Te med honning og ingefær i, nam nam!

Så lang tid det tok!

Endelig fikk jeg tilbake mitt elskede d90 kamera. Japan Photo har hatt det i nesten en måned nå. Men fysj, klaging skal vi ikke ha noe av. De har tross alt fikset både hus og objekt for meg. Så jeg skal ti still og være fornøyd. Nå som sola og lyset har kommet til Rogaland er jeg totalt avhengig av det kameraet når jeg skal ut. Dette gjelder spesielt om jeg beveger meg sørover på Nordsjøvegen, i retning Egersund. Veien langs kysten av Jæren skal det godt gjøres å slå på naturvakkerhetsskalaen. På søndagen holdt turen flere ganger på å ende i grøfta, grunnet overivrig skuelystenhet. Sola skinte fra blå himmel, bølgene fra havet jaget trekkfuglene som hadde kommet tilbake, og gresset begynte å bli grønt. Jammen er det vakkert, og jammen er vi heldige som bor her! Hjemme i Telemark sliter de med snømåking enda..

Jeg flytter!!

I natt har jeg skøvet mine fine IKEA Billie hyller og hybel-skrivepulter fra det bittelille rommet med skråtak i , til det store rommet  (jeg er sikker på det er over 20 kvadratmeter!) i andre etasje i huset "vårt" i Theodor Dahls vei. Det var avtalen fra starten, Hedda skulle ha det store rommet den første halvdelen av året, og jeg siste halvdelen. Så her sitter jeg dagen etter, og koser meg i mitt lille rede. Jeg har fått mitt eget rom, som det går an å snu seg rundt i! I går var jeg på IKEA før trening, og med litt hjelp fra eksen og nåværende venn, Helge, fant jeg masse flotte billige ting som passet min studentlommebok. Rommet mitt er nå ferdig innredet, og jeg er kjempefornøyd med å ha fått det til for under 2000. Så fort jeg har hentet mitt Nikon d90 på reparasjon, så skal jeg slenge ut noen bilder av resultatet.

Stakkars Angelica, som bor under oss, håper hun har fått sove, til tross for skyving av møbler og kræsjing i vegger her og der.. Hun som lagde verdens beste ostekake i går, OG var så snill å delte med seg..

Nå er tevannet klart, så jeg skal kose meg med min eple, kanel og rosin te, og fortsette på praksisoppgaven. I dag er det teori om urininkontinens og kognitiv svikt som står på planen. Jeg får forresten besøk i kveld. Av en spesiell person jeg ikke har sett på nesten tre måneder! Gud, som jeg gleder meg!

Her er bildene av hybær'n min!

To skrivepulter ca 400 kr, Stålampe 70, teppe 70, laken 100, putevar x 2, kr 80, sengeteppe ca 150, alt fra IKEA.

Sengesett, puter og dyne i god kvalitet til en god pris, fra Living. Oppbevaringsesken på gulvet er i imitert skinn, også fra Living.

Tea for the tealover! Koppene er kjøpt på Indiska, underlag til kopper i eik, fra Åhlens. Fat og sukkerbøsse fra IKEA.

Sovesofra ca 1200 kr, sengeteppe 90 kr, div stæsj og blomst ca 120, bord x 2, 80 kr, garderobe og oppbevaring, alt fra IKEA. Telys med vaniljelukt er selvfølgelig på plass, fra IKEA de også. Lykten og pelsputen er fra Living.

Oppbevaringskurv under bordet, ca 150 kr, Living. Den enkle garderoben fra IKEA er superpraktisk, og ikke minst billig.

Grey's-timeeee!

Tea..... Love it!

Polferd

Det er fredag. Siddisene er ivrige i sin ferd hjem fra jobb, radioverten jubler, og Rikke (jeg) er på vei til Polet i Hillevåg for å kjøpe inn ei flaske trøsterødvin siden det som vanlig ikke er helg, men jobbehelg. Jobbehelg har for øvrig blitt et nytt og mye brukt ord i mitt vokabular siden jeg ble student høsten 2009. Anyway. Jeg parkerer den nedslitte Poloen på Kilden, og trasker ganske så målrettet inn. I lomma har jeg tohundrelappen jeg har spart til i dag. Jeg finner vinen jeg skal ha, og setter den på kassabåndet. Bak båndet sitter en dame og kikker med store kritiske øyne på rotehåvet som fisker opp tohundrelappen.  "Ehem, har du leg?" Egentlig vanlig prosedyre de siste ti årene for min del, men i dag skulle det vise seg at det skulle bli vanskeligere enn normalt å få med seg den stakkars trøsteflaska hjem te Sandnes. "lommeboka mi me alle leg'a er stjelt skjønner du. (Noe som var sant og) Men jeg er 28, og her er bilnøkkelen min" sa jeg høflig. "Du kan'sje kjøba fordetom, det må du skjønna". "Men?..." Stotrer jeg frem. Det er tydelig at dama ikke liker ordet "men", og køen bak meg begynner å vokse. "Eg gjørr bare jobben min, og det innebere at eg isje selle om du isje vise leg!!". Så det bærer ut i bilen og tilbake til fredagskøen igjen. Destinasjon: Kvadrat. De kan umulig være like nazi der, tenker jeg å prøver å backe meg selv opp til å gå inn å få kjøpt den flaska jeg så sårt har lyst på. "Sorry, men hvis isje du har leg så kan eg'sje sella te deg. Eg gjørr bare jobben min" Sier gutten bak kassa. Vin kunne jeg bare glemme. Jeg innser at det bare er å komme seg hjem, sjekke om det er noe gæærn't med speila, slutte med antirynkekrem, og gjøre en seriøs upgrade av klesskapet. Hei, jeg heter Rikke, og er 28, men ser ut som 17.